Den europeiske bransjeorganisasjonen for varmforsinking, EGGA, har endlig kommet med en oppdatert EPD som erstatter den nå nesten ti år gamle, og nå utdaterte, forrige versjonen. Her vil vi prøve å oppsummere de viktigste endringene mellom den tidligere EGGA-EPD-en for batch-varmforsinking av stålprodukter etter EN ISO 1461 og den nye sektor-EPD-en for samme tjeneste. Hovedvekten ligger på endringer som har praktisk betydning for brukere av EPD-en: rådgivere, innkjøpere, byggherrer, entreprenører, prosjekterende og andre som bruker EPD-data i klimagassberegninger, materialvalg, dokumentasjon og anbudsprosesser.
Hva er en EPD, og hvem er den for?
En EPD, eller Environmental Product Declaration, er en tredjepartsverifisert miljødeklarasjon som dokumenterer miljøpåvirkningen fra et produkt eller en tjeneste gjennom definerte deler av livsløpet. For byggevarer brukes EPD-er blant annet til å beregne klimagassutslipp, energibruk, ressursbruk, avfall og andre miljøindikatorer. En EPD er ikke et miljømerke som sier at et produkt er «bra» eller «dårlig», men et standardisert datagrunnlag som gjør det mulig å bruke miljødata på en etterprøvbar måte.
Denne EPD-en gjelder ikke et produkt fra én bestemt fabrikk. Den er en sektor-EPD for europeisk batch-varmforsinking av stålprodukter. Det betyr at resultatene representerer et veid gjennomsnitt fra et utvalg europeiske galvaniseringsanlegg. For brukere er dette viktig: EPD-en er godt egnet som bransjegjennomsnitt, men den gir ikke nødvendigvis presise tall for en bestemt leverandør, produksjonslinje eller et konkret prosjekt.
Den gamle EPD-en er erstattet av en ny og gyldig deklarasjon
Den tidligere EPD-en hadde valideringsdato i 2016 og var gyldig til september 2021. Den nye deklarasjonen har registreringsnummer EPD-IES-0027620:001, versjonsdato 6. februar 2026, revisjonsdato 20. februar 2026 og gyldighet til 6. februar 2031. For praktisk bruk betyr dette at den gamle EPD-en bør regnes som historisk dokumentasjon. I nye prosjekter, anbud og klimagassberegninger bør den nye EPD-en brukes som gjeldende grunnlag.
Den nye EPD-en har også en tydeligere programstruktur. Den beskriver programoperatør, PCR-grunnlag, LCA-ansvarlig, tredjepartsverifikasjon og betingelser for sammenlignbarhet. Dette gjør dokumentet mer egnet for profesjonell bruk, men det stiller også større krav til brukeren: sammenligning med andre EPD-er bør bare gjøres når produktene har samme funksjon, samme deklarerte enhet, sammenlignbare livsløpsmoduler og samme eller harmonisert metodegrunnlag.
Samme funksjon, men nytt metodeverk
Den grunnleggende tjenesten er uendret. Begge EPD-ene beskriver varmforsinking av stål etter EN ISO 1461. Den deklarerte enheten er fortsatt ett års beskyttelse av en stålplate på 1 m x 1 m med tykkelse 8 mm. Stålplaten veier 62,4 kg, sinkbelegget er 85 mikrometer, eksponeringsmiljøet er korrosjonskategori C3, og beregnet vedlikeholdsfri levetid er 63 år.
Den store endringen ligger i metodeverket. Den gamle EPD-en var basert på PCR 2011:16 og EN 15804:2014. Den nye er basert på PCR 2019:14 Construction Products, versjon 2.0.1, og EN 15804:2012+A2:2019/AC:2021. Dette påvirker hvordan miljøindikatorer beregnes og rapporteres. For eksempel rapporteres klimapåvirkning nå mer detaljert, med indikatorer som GWP-total, GWP-fossil, GWP-biogenic, GWP-luluc og GWP-GHG. Også eutrofiering og forsuring er rapportert på en annen måte enn før.
For brukere betyr dette at tallene i den gamle og den nye EPD-en ikke bør sammenlignes direkte som om de var beregnet etter samme metode. Endringer i resultatene kan skyldes reelle endringer i datagrunnlaget, men også nye standarder, nye bakgrunnsdata, nye karakteriseringsfaktorer og endret modellering.
Datagrunnlaget er nyere og bedre dokumentert
Den gamle EPD-en bygget på en europeisk livsløpsinventarstudie fra 2016, med data fra 66 selskaper i 14 land og over 1 million tonn produksjon. Den nye EPD-en bygger på nyere data fra 54 selskaper i 10 land og dekker over 940 000 tonn produksjon. Datagrunnlaget er hovedsakelig fra 2022 og 2023. Selv om utvalget i den nye EPD-en er mindre, er det mer tidsaktuelt og bedre dokumentert.
Den nye EPD-en oppgir også mer informasjon om datakvalitet. Den beskriver geografisk, teknisk og tidsmessig representativitet, andel primærdata og variasjon mellom anlegg. For brukere gjør dette det lettere å vurdere hvor robust EPD-en er som bransjegjennomsnitt. Samtidig minner dokumentet om at resultatene representerer et gjennomsnittlig, virtuelt produkt, ikke en vare som kan kjøpes direkte i markedet.
Flere livsløpsmoduler er inkludert
En viktig praktisk endring er at den nye EPD-en inkluderer flere livsløpsmoduler. Den gamle EPD-en rapporterte A1-A3, A4, C2, C4 og D. Den nye EPD-en rapporterer A1, A2, A3, A4, A5, C1, C2, C3, C4 og D. Bruksfasen B1-B7 er fortsatt ikke deklarert.
Dette betyr at den nye EPD-en gir et bredere bilde av livsløpet. A5 dekker emballasje ved endt liv, C1 dekker demontering og riving, og C3 dekker avfallsbehandling. For brukere som skal legge inn EPD-data i klimaverktøy eller LCA-modeller, er dette viktig: modulene i den nye EPD-en dekker mer enn modulene i den gamle. Man må derfor være nøye med hvilke moduler som brukes i beregningen, særlig dersom resultater sammenlignes med eldre prosjekter eller eldre dokumentasjon.
Transport og endt levetid er modellert annerledes
Transportforutsetningene er endret betydelig. Den gamle EPD-en brukte en enkel antakelse om 100 km transport fra galvaniseringsanlegg til kunde i modul A4. Den nye EPD-en bruker en mer detaljert modell basert på markedsfordeling, med 500 km for nasjonal transport og 1 000 km for intra-kontinental transport. Dette gjør A4-resultatet høyere i den nye EPD-en.
Endt levetid er også oppdatert. Den gamle EPD-en la til grunn omtrent 83 % gjenvinning av stålprodukter i konstruksjon. Den nye legger til grunn 85 % gjenvinning og 15 % deponering på inert deponi. I tillegg viser den nye EPD-en alternative scenarier med 100 % gjenvinning og 100 % deponering. Dette gir brukere bedre grunnlag for å forstå hvordan avfallsscenarioer påvirker resultatene, spesielt modul D, som viser nytte og belastninger utenfor systemgrensen.
Resultatene er oppdatert, men må tolkes med forsiktighet
For produktfasen A1-A3 er rapportert klimapåvirkning redusert fra 2,58 kg CO₂-ekvivalenter i den gamle EPD-en til 2,39 kg CO₂-ekvivalenter som GWP-total i den nye. A4-transport øker fra omtrent 0,01 til 0,0689 kg CO₂-ekvivalenter, hovedsakelig på grunn av endret transportmodell. Modul D gir en lavere kredit enn før, fra -1,20 til -0,679 kg CO₂-ekvivalenter.
Disse tallene bør ikke leses som en enkel forbedrings- eller forverringshistorie. Den nye EPD-en bruker andre standarder, andre databaser, nyere LCA-programvare, endret allokering og bredere systemgrenser. Den viktigste konsekvensen for brukere er derfor at den nye EPD-en erstatter den gamle som gyldig dokumentasjon, men at historiske sammenligninger må gjøres med metodeforbehold.
Hva betyr dette i praksis?
For de fleste brukere er konklusjonen enkel: bruk den nye EPD-en i nye prosjekter. Den er gyldig, mer oppdatert og bedre tilpasset dagens krav til EPD-er for byggprodukter. Den gir mer detaljert informasjon om livsløpsmoduler, datakvalitet, emballasje, transport, endt levetid og galvaniseringstjenestens egen andel av påvirkningen.
Samtidig bør EPD-en brukes riktig. Den representerer et europeisk sektorgjennomsnitt, ikke en leverandørspesifikk verdi. Den bør ikke sammenlignes ukritisk med eldre EPD-er eller EPD-er basert på andre regler. For tidligfasevurderinger, generiske beregninger og dokumentasjon der et bransjegjennomsnitt er akseptabelt, gir den nye EPD-en et mer relevant og mer transparent datagrunnlag enn den tidligere versjonen.