Generellt
RåZink kan levere varmforsinket stål i henhold til en rekke ulike standarder for beleggtykkelse. Den mest brukte er ISO 1461, som er hovedstandarden og grunnlaget for hvordan varmforsinking utføres ved anlegg i hele Europa. ISO 1461 definerer blant annet minimumskrav til beleggtykkelse, kontrollmetoder og kvalitetsnivå for varmforsinkede stålkonstruksjoner.
For mer værutsatte miljøer finnes det i tillegg tre regionale standarder utviklet av den nordiske bransjeforeningen (Nordic Galvanizers). Disse tar utgangspunkt i korrosjonskategoriene C1 til CX fra ISO 12944-2, og angir tydelig hvilke beleggtykkelser som kreves for å oppnå ønsket levetid i nordisk klima som ofte kombinerer høy luftfuktighet, frost, saltholdighet og store temperatursvingninger.
I Norge har i tillegg Statens vegvesen egne krav for varmforsinking av konstruksjoner langs vegene. Disse er delt inn i tre klasser:
- Klasse A som tilsvarer standard ISO 1461
- Klasse B og C som stiller økte krav til beleggtykkelse, forbehandling og stålkvalitet, spesielt for konstruksjoner utsatt for vegsalt, fukt og stor mekanisk belastning.
På norsk sokkel gjelder NORSOK M-501, en av de strengeste standardene innen overflatebehandling. Den setter klare minstekrav til beleggtykkelse, samt spesifikke krav til stålkvalitet, forbehandling og inspeksjon for å sikre lang levetid i ekstremt korrosive offshore-miljøer.
Felles for alle standardene er at de ikke bare angir hvor tykt sinkbelegget skal være, men også stiller krav til materialvalg og prosess, som blant annet:
- minimum ståltykkelse for å oppnå stabilt sinkbelegg
- riktige nivåer av jern- og silisiuminnhold, som påvirker reaksjonen mellom stål og sink
- forbehandling som sandblåsing
- korrekt håndtering og lagring før og etter varmforsinking
- krav til visuell kvalitet, jevnhet og kontrollmålinger
Under oppsummerer vi de viktigste punktene fra hver standard. Vi anbefaler likevel alltid å lese full kravspesifikasjon før leveranse, slik at konstruksjonen er riktig utformet og alle forutsetninger for et godt resultat er til stede.
Dersom du har behov for beleggtykkelser utenfor de etablerte standardene, eller om prosjektet ditt stiller særskilte krav, ber vi deg ta kontakt med oss før levering. Da kan vi sammen finne riktig løsning og sikre at stålet får optimal korrosjonsbeskyttelse og levetid.
Nordisk bransjeforening
Bransjeforeningen opererer med tre standarder:
- 115 – ca. 115 µm beleggtykkelse
- 165 – ca. 165 µm beleggtykkelse
- 215 – ca. 215 µm beleggtykkelse
Korrosjonskategorier (C1–CX)
Valg av standard avhenger av eksponeringen konstruksjonen utsettes for, målt som korrosjonskategorier (C1–CX) og ønsket levetid for beskyttelsen. Tabellene under gir en oversikt over de globale korrosjonskategoriene samt beskriver hvor raskt stål og sink korroderer i ulike miljøer. Jo høyere kategori, desto mer aggressivt miljø og desto større krav til beleggtykkelse.
| Korrosjonskategori | Eksempler på typiske korrosjonsmiljøer |
|---|---|
| C1 – Svært lav | Oppvarmede bygninger med rene atmosfærer, f.eks. kontorer, butikker, skoler og hoteller. |
| C2 – Lav | Uoppvarmede bygninger hvor kondens kan forekomme, f.eks. lagerhaller og idrettshaller. Atmosfærer med lavt forurensningsnivå. For det meste rurale områder. |
| C3 – Middels | Produksjonslokaler med høy luftfuktighet og noe luftforurensning, f.eks. næringsmiddelindustri, vaskerier, bryggerier og meierier. Urbane og industrielle atmosfærer med moderat svoveldioksidforurensning. Kystområder med lav saltholdighet. |
| C4 – Høy | Kjemiske anlegg, svømmehaller, skipsverft og båtverft i kystområder. Industriområder og kystområder med moderat saltholdighet. |
| C5 – Svært høy | Bygninger eller områder med nesten permanent kondens og høy forurensning. Kyst- og offshoreområder med høy saltholdighet. |
| CX – Ekstrem | Industribygg med ekstrem luftfuktighet og aggressive atmosfærer. Industriområder med ekstrem luftfuktighet og aggressive tropiske eller subtropiske forhold. Offshoreområder med svært høy saltholdighet i luften. |
| Materiale / stålkvalitet | Gj. beleggtykkelse (µm) | C1 | C2 | C3 | C4 | C5 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stål > 6 mm (70 µm) | ≈85 | 100+ | 100–100+ | 40–100+ | 20–40 | 10–20 |
| Stål 3–6 mm (55 µm) | ≈70 | 100+ | 100–100+ | 33–100 | 17–33 | 8–17 |
| Stål 1,5–3 mm (45 µm) | ≈55 | 100+ | 78–100+ | 26–78 | 13–26 | 6–13 |
| Stål < 1,5 mm (35 µm) | ≈45 | 100+ | 64–100+ | 21–64 | 11–21 | 5–11 |
| Stålstøp ≥ 6 mm (70 µm) | ≈80 | 100+ | 100–100+ | 38–100+ | 19–38 | 10–19 |
| Stålstøp < 6 mm (60 µm) | ≈70 | 100+ | 100–100+ | 33–100 | 17–33 | 8–17 |
| Stål > 6 mm (100 µm) | 115 | 100+ | 100+ | 55–100+ | 27–55 | 14–27 |
| Stål > 6 mm (145 µm) | 165 | 100+ | 100+ | 78–100+ | 39–78 | 20–39 |
| Stål > 6 mm (190 µm) | 215 | 100+ | 100+ | 100–100+ | 39–100+ | 25–51 |
Silisiuminnhold i stålet påvirker reaksjonen mellom stål og smeltet sink. Riktig Si-innhold sikrer jevnt belegg og god finish. Tabellen viser optimalt og anbefalt Si-område for de tre standardiserte beleggtykkelsene.
| Standard | Beleggtykkelse (µm) | Optimalt Si-innhold (%) | Tillatt Si-område (%) |
|---|---|---|---|
| Fe/Zn 115 | 115 | 0,18 | 0,15–0,21 |
| Fe/Zn 165 | 165 | 0,25 | 0,22–0,28 |
| Fe/Zn 215 | 215 | 0,32 | 0,29–0,35 |
Dersom stålet ligger utenfor anbefalt silisiumområde kan det gi tykkere eller sprøere belegg, eller redusert visuell kvalitet. Kontakt oss gjerne dersom du er usikker.
Hele standarden med forklaringer kan leses på
Hot Dip Galvanizing and corrosion categories
Statens vegvesen
Statens vegvesen stiller egne krav til varmforsinking av stålkonstruksjoner som brukes i veg- og bruanlegg. Disse kravene supplerer, og i enkelte tilfeller går utover, standarden ISO 1461. De er beskrevet i Håndbok R762 – Standard beskrivelse for bruer og kaier, kapittel 85.342. Kravene er inndelt i tre klasser – A, B og C – som reflekterer behovet for korrosjonsbeskyttelse i ulike miljøer og konstruksjonstyper.
Klasse A – Standard varmforsinking
Klasse A tilsvarer kravene i ISO 1461 og krever ingen ytterligere tiltak. Denne klassen kan benyttes for de fleste stål- og støpejernskomponenter som ikke er spesielt utsatt for korrosjon, for eksempel konstruksjoner i innlandsklima eller i miljøer med lav forurensning og moderat fuktighet.
Klasse B – Forsterket varmforsinking
Klasse B brukes på majoriteten av Statens vegvesens konstruksjoner langs norske veger. Dette inkluderer utstyr som eksponeres for vegsalt, fukt, temperatursvingninger og mekanisk slitasje. For å oppnå jevnt og tilstrekkelig belegg kreves det at varmvalsede, silisiumtettede stålsorter benyttes eller varmvalsede stålsorter uten silisiuminnhold forbehandles ved blåserensing med stålkuler.
Klasse C – Høyeste krav, for ekstrem eksponering
Klasse C benyttes der stålet utsettes for ekstremt korrosive miljøer og/eller når det kreves ekstra lang levetid, ofte i kystnære områder, bruer i aggressivt miljø eller konstruksjoner med vanskelig tilgang for vedlikehold.
For å tilfredsstille kravene må varmvalsede, silisiumtettede stålsorter med et silisiuminnhold over 0,3% benyttes. Dette gir en mer aktiv reaksjon i sinkbadet og dermed et tykkere og mer beskyttende belegg.
Generelle hensyn ved varmforsinking for Statens vegvesen
- Under varmforsinking kan det oppstå indre spenninger i materialet, som i enkelte tilfeller kan føre til deformasjoner. Dette må vurderes spesielt for tynne eller komplekse konstruksjoner.
-
Stål som skal males eller pulverlakkeres etter varmforsinking, må håndteres riktig:
- skal ikke lagres utendørs eller i fuktige omgivelser før videre behandling
- det skal være minimalt opphold mellom varmforsinking og videre belegning
- flatene skal avfettes og vaskes
- flatene skal lett blåserenses med finsand (0,2–0,5 mm)
- alle løse partikler, nupper og klumper skal fjernes
- Krav til visuell kvalitet og riktig drenering/lufting må ivaretas for å sikre god kvalitet i sluttresultatet.
For fullstendig dokumentasjon og detaljer viser vi til Statens vegvesens håndbok:
Håndbok R762 – Prosesskode 2
NORSOK M-501 (2022)
Kravene til varmforsinking beskrives i kapittel 11 i standarden. Her angis en minimum beleggtykkelse på 100 µm eller 705 g/m². Disse beleggtykkelsene kan normalt oppnås når:
- stålkonstruksjonen har en materialtykkelse på 6 mm eller mer, og
- stålplater har en tykkelse på 16 mm eller mer.
For tynnere konstruksjoner kan lavere krav avtales i spesielle tilfeller, men slike avvik må godkjennes og dokumenteres for å sikre at konstruksjonen fortsatt oppnår nødvendig korrosjonsmotstand.
Når det er praktisk mulig, skal stålet sandblåses for å sikre best mulig overflatekvalitet, god vedheft og en kontrollert reaksjon i sinkbadet.
NORSOK M501 (2022) kan kjøpes fra Standard Norge på
Surface preparation and protective coating